LENSBYGDA FRA 1960-1995

Tilbake
DET MEST SENTRALE I KLUBBENS HISTORIE I DISSE ÅRENE

Håndball

I 60 – åra var det igjen duket for håndball i Lensbygda. Allerede i 1959 ble det på årsmøtet valgt et eget styre for håndballgruppa. Etter delvis å ha ligget nede igjennom 50 -åra ble det i 1960 blitt spilt flere privatkamper under ledelse av Arne Bråthen. Klubben og dens virksomhet hadde til da vært fullstendig mannsdominert, og det hadde ikke vært mye plass for ”kvinnelige aktiviteter” tidligere. Men nå startet en ny epoke i klubbens historie. Det ble satt sammen både senior og junior lag.

Interessen for håndball var stor blant jentene i Lensbygda. I anledning NIF sitt 100 års jubileum ble det arrangert håndballturnering på idrettsplassen i juli 1961.

I 1962 var det opptil 40 jenter på treningene som ble ledet av Torleif Thomassen. Samme år ble det oppnevnt en komite som skulle jobbe med bygging av håndballbanen, og i 1964 ble banen tatt i bruk.

Alle kamper foregikk utendørs, og det var stor publikumsoppslutning.

I første halvdel av seksti årene var det 4 damespillere og 1 pikespiller på kretslaget.

I 1966 ble småpikelaget kretsmestere. Den beste sesongen siden opprykket i 1964 var 1968 sesongen.

I 1972 bestemte klubben seg for å spørre J. Hveem om å få kjøpe mer grunn til håndballbane. Det ordnet seg rimelig greit. Denne sesongen benyttet klubben håndballbanen på Vilberg skole, fordi forholdene var så dårlige på idrettsplassen. Det ble heller ikke arrangert turnering dette året.

Samme år triumferte damelaget i B- klassen.

I 1973 var håndballbanen ferdig lagt med asfalt. Det er verdt å merke seg at klubben ikke fikk tippemidler til dette formålet.

Håndballaget hadde en god sesong i 1974. A- laget gikk til topps i 4.divisjon, og ble dermed kretsmestere og rykket opp til 3.divisjon. Dette året ble det arrangert turnering på asfaltbanen.

Håndball interessen hadde tatt seg voldsomt opp i klubben, og klubben fikk utover i 70 åra flere lag for yngre spillere også.

Etter hvert fikk klubben 21.000 kroner i tippemidler til håndballbane og 11.700 kroner i kommunalstøtte.

Sesongen 1975/76 hadde damelaget dessverre rykket ned, og de spilte i 4.divisjon igjen. Sesongen 1978/79 rykket de yterligere ned, og spilte i 5.divisjon.

I midten av juni 1984 arrangerte Lensbygda Sp.k med håndballgruppa i spissen håndballturnering på idrettsplassen. Turneringen fikk navnet Lensbygda turneringa. Turneringen var i sin helhet en utendørsturnering. Hele 51 lag meldte sin interesse for turneringen første gangen den ble arrangert, og arrangementet ble en suksess. I alt ble det avviklet 151 kamper. Disse ble spilt på asfalt, grus og gressbane. I alt var 170 funksjonærer innkalt til dugnad denne helga. Av disse var det bare to som ikke møtte. Snakk om god dugnadsånd! Funksjonærene sørget blant annet for vakthold døgnet rundt på innkvarteringsstedene, sekretariat funksjonen og jobbing på kontoret med resultater og lignende. Turneringen har siden den gangen vært et årlig arrangement i Lensbygda. Deltagelsen har vært god og arrangementet har bidratt med en god del penger i kassa.

Sesongene 1984 og 85 gjorde de yngst håndballspillerene i klubben det bra. Jentene var ivrige og lærevillige, og de vant både turneringer og seriespill.

I 1989 rykket damelaget opp i 4.div, men det ble bare en gjestevisitt da de gikk rett ned til 5.div. året etter.

Året etter gikk klubben v/ håndballgruppa inn i prosjektet ” Totenhallene A/S ” på Lena. Dette er et samarbeidsprosjekt med andre klubber på Toten om de to innendørshallene, og de arrangementene som finner sted der. Det har blant annet blitt arrangert både Lotto Cup og landskamper i hallene hvor ”aksje eierene” står for arrangementet. Aksjekapitalen er på 150.000 kroner (1999) Følgende klubber er med i samarbeidet: Kapp IF.  (10), Kolbukam (10’), Kolbu IL.(10’), KSH-73 (40’), Lena IF. (10’), Lensbygda Sp.k. (20’) og Toten H.K. (50’)

Da sesongen 1990/91 ble innledet gikk Lensbygda inn i et samarbeid med Lena på J-12 og J-14. Dette gjorde de fordi rekrutteringen i disse årsklassene var liten i begge klubber. Det ble bestemt at de skulle rullere på hovedansvaret for lagene annet hvert år. Dette samarbeidet har fungert bra.

Klubben har flere ganger prøvd å stille guttelag i håndball, men det har vært vanskelig å holde på guttene. De fleste gutta har vært med på både håndball og fotball og etter hvert vil de bare spille fotball.

Opp

Fotball

 I 1963 rykket seniorlaget i fotball opp i 6.divisjon. For første gangen siden 1953 greide fotballaget å bli kretsmester. Det hadde vært noen helsvarte år på fotballfronten der det hadde gått rett nedover. Gleden var derfor stor da det så ut som om trenden var snudd.

I sesongen 1965 var imidlertid forholdene så dårlige på fotballbanen at klubben måtte benytte seg av Toppen IL. sin bane. Håpet var da å få gressbane så snart som mulig.

1967 står som en milepæl i klubbens historie. Året markerer åpningen av idrettsanlegget i klubben med håndballbane, løpebane og gressbane. Den offisielle åpningen skjedde den 23. juli. I samme anledning ble det arrangert fotballturnering, håndballkamper og løp på banen.

Året etter rykket fotballaget opp i 6.divisjon, og i 1970 spilte de i 5.divisjon. I 1978 var laget i 6.divisjon igjen, og i1979 rykket de ned i 7.divisjon. Men blant de yngre spillerne grodde det godt, så det var ”lys i den mørke tunnelen”.

På anleggs siden ble treningsbanen fullført i 1978, med stor innsats av medlemmene i klubben. De neste årene spilte seniorlaget i 7.div.

I 1983 deltok et guttelag for første gang i Norway Cup. I 1988 rykket endelig seniorlaget i fotball opp i 6.divisjon igjen.

Da sesongen 1990 var slutt inngikk Lensbygda et samarbeid med Toppen IL på fotballfronten som et prøveprosjekt for ett år. Dette fungerte bra på de aldersbestemte lagene, men fra sesongen 1991 innledet Toppen IL et samarbeid med Skreia IL. Rekrutteringa i klubben var bra, og det ble vurdert å opprette en egen yngres avdeling. Fra sesongen i 1992 ble seniorfotballen lagt ned på grunn av liten interesse, men til gjengjeld ble yngres avdeling opprettet. Interessen blant de yngste har vært bra. I 1993 greide de å stable et seniorlag på beina igjen, men det ble ikke noe ut av det i denne omgangen.

Opp

 

Friidrett

På begynnelsen av 60 tallet var interessen for friidrett ganske liten. De utøverne som klubben hadde konkurrerte i terrengløp, femkamp, hekkeløp, høydesprang og baneløp.
Utover på 60 – tallet viste friidrettsutøverne bedre og bedre resultater. I 1967- sesongen hadde de sin hittil beste sesong med 4. plass i junior NM i terrengløp ved 17 åringen Bjørn Nygård. Han var dessuten bare 3.sekunder unna bronse. På 4x1500m stafett i KM tok laget fra Lensbygda bronse.

Året etter ble også en veldig god sesong. Den samme Nygård ble Opplandsmester på 1000m. Friidrettsgutta i Lensbygda var blant kretsens 2 – 3 beste lag.

Under Holmenkollstafetten i 1963 var faktisk Lensbygda det lag som tiltrakk seg størst oppmerksomhet. Ikke på grunn av sine prestasjoner, men fordi laget under defileringa hadde like drakter på seg, og det var ikke de andre deltagerene så nøye med. For øvrig så var Lensbygda det eneste laget fra sitt distrikt.

I 1969 satte gutta ny klubbrekord i Holmenkollstafetten. (53.10)

I 1970 bygd vanngrav for hinder på løpebanen på idrettsplassen.

Sesongen 1973 var et jevnt godt år med mange gode prestasjoner. Det kan for eksempel nevnes Åge Nygårds 3 kretsmesterskap og 5.plass i B – NM 3000m hinder.

Det som kanskje var mest gledelig var at rekrutteringen var bra og de unge kunne vise til flere gode resultater.

1974 var en sesong som blir karakterisert som god. Stafettsesongen dette året var den beste i klubbens historie. For de fleste av utøverne var stafettene målet for året. Det ble blant annet ny klubbrekord i Holmenkollstafetten. (52.01)

Sesongene 1975 – 78 var preget av mange gode prestasjoner. Dette gjaldt både for lag og individuelt. 1978 var det siste store året for laget i Holmenkollstafetten. Det ble notert den beste tida for laget noen sinne (51.06), og de var bare 17 sekunder fra å rykke opp til elite klassen.

Foran 1979 sesongen hadde flere av de beste utøverne i klubben meldt overgang til rene friidrettsklubber. Derfor ble nok sesongen adskillig svakere enn tidligere sesonger.

I 1981 stilte klubben et damelag på Holmenkollstafetten for første gang, men etter noen år ble det vanskelig å få nok jenter til å stille.

Utover på 80 tallet var det Holmenkollstafetten som ble det store mål for de som var løps- interesserte i klubben, og etter hvert for andre løpere i distriktet. Lensbygda var av de få i distriktet som stilte lag i stafetten. Det gjorde sitt til at flere av de desidert beste idrettsutøverne på bygda gjerne ville delta på Lensbygda sitt lag. Dette har gitt seg utslag i god resultater og tider sett i forhold til lag fra rene friidrettsklubber.

I 80 åra dabbet den generelle interessen for å holde på med friidrett gradvis. Det ble arrangert en løpsserie i noen år, men deltagelsen var heller dårlig.

For å gi et tilbud til de yngste i klubben og kanskje tenke litt rekruttering, ble det i 1982 stilt lag i Slottstafetten. Dette ga heller ikke de ønskede resultater.

Inn i begynnelsen av 90 åra var det kun ett stafettlag for herrer i Lensbygda, og. i siste halvdel av 90 tallet har det ikke blitt noe lag i det hele tatt. Sakte men sikkert har friidretten blitt borte i Lensbygda. Nå er det bare noen få som deltar i maraton løp og mosjonsløp.

Opp

 

Langrenn

Tradisjonen med Lensbygda stafetten ble tatt vare på også inn i 60 åra.

I 1962 deltok John Bråthen på 15 km i NM for juniorer.

Interessen for langrenn økte blant den yngre garde i klubben oppover i 60 åra, og klubben arrangerte flere barneskirenn med god deltakelse. Her deltok barn i alderen 3 til12 år.

I 1968 bygde Lensbygda en lysløype i samarbeid med Kolbukam. Løypa ble lagt ved Smeby skole, og den var ca. 2 km lang. Lensbygda hadde allerede i 1963 innledet et samarbeid med blant annet Kolbukam om felles klubbrenn i både langrenn og hopp. Den andre samarbeidspartneren var Toppen IL.

I 1969 arrangerte Lensbygda i samarbeid med Østre Toten Skilag og Kolbukam barneskiskole for 400 barneskoleelever i kommunen.

I slutten av 60 åra og utover i 70 åra ble det flere gode resultater blant langrennsløperne. Klubben hentet hjem en rekke KM titler i stafett. Fra 1969 til1977 vant de 5 ganger og fra 1980 til 1984 vant de alle stafettene. Dessuten vant de lagpokalen i Totenåsløpet en rekke ganger. Arvid Øversveen var et navn som figurerte ofte øverst på resultatlistene, sammen med John Bråthen og Per Arne Pedersen. Blant de yngre løperne kan det nevnes Frank Snoen som viste lovende takter i 1973.

I 1974 tok arbeidet med å bygge lysløype fra klubbhytta i Lensbygda til, og i 1976 stod den ferdig. De mente at dette ville ha mye å si for skimiljøet i klubben. Åtte år senere ble lysløypa bygget ferdig sammen med lysløype fra Toppen IL., slik at det ble sammenhengende lysløype helt fra Lensbygda til Toppen.

I samarbeid med Eina IL. arrangerte klubben for første gang Totenrunden på ski i 1974. Dette er et turlangrenn på ca.38km. Utover på -70 og begynnelsen av -80 tallet var dette et årlig foretak.

Sesongen 1975 ble betegnet som klubbens beste så langt i historien. Til sammen tok klubbens løpere 8 premier i NM og 3 premier i Holmenkollen. Dessuten vant Frank Snoen det uoffisielle NM for gutter. Under kretsmesterskapet dette året dominerte klubbens løpere stort.

Under junior NM på Raufoss i 1978 ble Frank Snoen nr. 2. Han var fortsatt på forbundslagets juniorelitelag. I 70 åra var det veldig god rekruttering på langrenns siden. Det ble arrangert klubbrenn og barnelangrenn. På barnerennene kunne det være fra 80 til120 deltagere på det meste.

I 1984 fikk klubben en norsk mester for veteraner. Den prestasjonen var det Arvid Øversveen som sto for.

På slutten av 80 tallet hadde klubben sin glansperiode på langrennsfronten med sine seniorløpere. I 1987 ble Åge Skinstad tatt ut på Rekrutterings -landslaget. I World Cup har han som sin beste plassering en 5.plass på 30 km.

I 1989 tok stafettlaget til klubben med Åge Skinstad, Jo Helgestad og Svein Smedshammer på laget sølv i NM. Åge gikk siste etappen og han hadde et rivende oppgjør med Bjørn Dæhlie om gullet.

I mange år har klubben og klubbens langrennsløpere vært så heldige å ha den dyktige treneren Hans Østby. Han ofret all sin fritid uti fra idealisme på klubbens løpere, og da spesielt på junior og seniorløperne. Men han har også hatt en rådgivende funksjon for de yngre. Til tross for at Hans ikke er fra Lensbygda har han lagt ned et enormt gratisarbeid i klubben. Han skal nok ha mye av æren for det de gode resultatene som klubbens seniorløpere har oppnådd.

I 1987 ble det første rennet, et mønstringsrenn, avviklet på den nyåpnede langrennsstadion. For øvrig ble sesongen preget av lite snø, og sykdom blant de aktive seniorene. Men en av klubbens skiløper, Tor Arne Haugen, greide å ta bronse i junior NM. Lite snø preget også de to neste sesongene, derfor var det også lite aktivitet blant de yngre.

I 1992 ble Lensbygda igjen satt på Norges kartet da Geir Skari, Tor Arne Haugen og Svein Smedshammer greide å ta sølv under NM i stafett i Molde. Skari vant dessuten et renn i Japan samme år.

I 1995 så nyskapningen ”Totningen” dagens lys. Dette var et samarbeids prosjekt

med Østre Toten Skilag. Dette samarbeidet  ligger nå mer eller mindre brakk.

Jeg vil dessuten nevne at Lensbygda S.pk. har et samarbeid med Toten Troll og

Østre Toten Skilag når det gjelder kjøring av løypenettet på Totenåsen. Navnet på

selskapet er Totenåsløyper A/S. Her har Toten Troll 80 000 kroner, Ø.T.S. 50 000 kroner og L.S.K. 50.000 kroner i aksjekapital. De nevnte lag er da også eier av løypemaskinen som blir brukt.

Klubbens to løypekjørere Asbjørn Stangstuen og Bjørn Frydenberg har gjort en fenomenal jobb med å holde løypenettet oppe hele vinteren i mange år. Disse to var også løypekjørere under O L på Lillehammer i 1994.

Opp

 

HOPP

I 1962 tok klubbens medlemmer fatt på bygging av hoppbakke i ”Kleiva”. Dette skulle være en guttebakke. Ideen til bakken kom da to gutter i 15 års alderen laget en primitiv bakke samme sted året før og brukt den til klubbrenn hvor det var over 30 deltagere. I 1963 hadde de åpningsrenn i bakken.

I 1969 begynte Lensbygda sin storhopper gjennom tidene Roger Ruud for alvor å markere seg på resultatlistene. Som guttehopper gjorde han ”rent bord” på nesten alle renn. Han deltok både i kombinert og spesielt hopp. I 1971 vant han kombinert og spesielt hopp i hovedlandsrennet. Roger har en merittliste så lang som ”et vondt år”. Både i 1970 og -80 åra forsynte han grovt av premiebordene rundt omkring. Blant premiene var det mange første premier. Jeg nevner her noen av hans prestasjoner.

I 1975-78 vant han NM for juniorer spesialhopp. Han tok bronse i EM for juniorer i 1975. I 1978 ble han beste nordmann med 9.pl. i VM i liten bakke og nr. 3 i NM. I1979 vant han i Falun, 2.pl. i ett renn i hoppuka og 2.pl. i Lake Placid.

I 1981 vant han prøve VM i stor og liten bakke, og han seiret i Holmenkollen. Dessuten vant han sitt første NM som senior hopper, og han ble nr 2 i World Cup.

I 1982 vant han i Garmich og verdenscup rennet i Cortina. Dessuten tok han et nytt NM liten bakke. I tillegg til nevnte prestasjoner har han også mange andre gode nasjonale og internasjonale plasseringer.

På anleggs siden begynte klubben oppføring av ny hoppbakke i Søberg. Dette var en 20 meters bakke. I 1973 stod den minste av Søbergbakkene ferdig, og året etter var det offisiell åpning av begge bakkene. I et sommerfjøs på idrettsplassen, som den gang ble eid av Jens Hveem, ble det i1975 bygd en rulleskibakke. Denne var den første i sitt slag i kretsen. I 1977 begynte de å bygge opp igjen Søbergbakken etter at snøen tok stillaset på den som var. Denne gangen ble det brukt aluminium i stillaset. Denne stod nesten helt ferdig i løpet av 1978 sesongen.

Det grodde godt i rekkene bak Ruud i slutten av 70 åra. Mange junior og guttehoppere hevdet seg bra i kretsrenn og landsrenn. Jeg vil spesielt nevne Gjermund Tolpinrud som i 1981 kom inn blant hopplandslagets rekrutter.

Utover i 1980 åra ble det veldig skralt med hopprekrutter i Lensbygda. Derfor ble det i 1983 tatt initiativ til en hoppskole. Oppslutningen om denne var bra, og hele 17 deltagere innfant seg første kvelden. Bare en falt fra i løpet av kurset.

For å prøve å få opp rekrutteringa ble det sommeren 1991 bygd en minibakke. Frammøte var bra på for vinteren, men det ble lite snø, så de måtte drive inne i stedet.

Opp