Forhistorien

Tilbake
HVORFOR VAR DET GRUNNLAG FOR Å STIFTE EN IDRETTSKLUBB I LENSBYGDA?

Rundt omkring på Østre Toten fantes det i 30-årene en del tilbud for de som ville være med på organisert virksomhet, det være seg idrett eller musikkforeninger. I Lensbygda fantes det ikke noe slikt tilbud for barn og ungdom. De som ville drive idrett måtte for eksempel gå eller sykle til Lena ca.4km unna. Her finner vi Lena Idrettsforening. De som ville spille i korps begynte ofte i Skreiens Musikkforening. De hadde sine lokaliteter ca. 5km unna

Noen av guttene fra Lensbygda var allerede med i Lena IF. Her det fantes bl.a. fotballag og muligheter for boksing. Etter hvert fikk disse guttene lyst til å stifte en egen klubb i Lensbygda. De mente at det måtte være grunnlag for det. Men foreløpig ble det med tanken.

Allerede i 1929 ble det organisert et fotballag i Lensbygda, men det ble aldri noe seriøst ut av det. I 1932 hadde de bl.a. spilt kamper mot lag fra Lena området, men etter hvert tok det slutt. Interessen for fotball var allikevel vedvarende. Det ble spilt fotball på sletter og beiteområder oppi Lensbygda.

I nabogrenda Skreien hadde noen gutter holdt på med litt ”organisert” fotballtrening, og en del gutter fra Lensbygda i 16-17 års alderen spilte noen kamper mot dem på et beite nedi Skreien ved flere anledninger.

Guttenes utstyr var nok heller spartansk. En hadde kanskje ei treningsbukse, noen brukte badebukse, mens andre brukte nikkers. Fotballsko var luksus, derfor brukte de turnsko og beksømsko.

Det var også interesse for andre aktiviteter enn fotball i Lensbygda. Det var blant annet noen som holdt på med langrenn.

I 1935 ble denne interessen vekket blant flere av guttene. Guttene meldte seg inn i Lena IF. , men det ble med en sesong.

Under krigen blomstret langrennsporten opp. Dette gjaldt ikke bare i Lensbygda, men på Østlandet generelt. I Vest- Oppland ble det arrangert flere såkalte ”Jøssingrenn”. Jøssing var en populær benevnelse på nordmenn som var motstandere av den tyske okkupasjonsmakta og NS styret under 2. verdenskrig. Ett eller flere av disse rennene ble arrangert i Lensbygda. De rennene som ble arrangert i Lensbygda samlet entusiastiske løpere og tilskuere. Det ble vaiet med det norske flagg og nasjonalsangen ble spilt på trekkspill.

Blant tyskere og NS folk ble langrenn sett på som en motstands holdning. Grunnen til det var at den militær motstandsorganisasjon, som ble kalt MILORG, trengte drevne skiløpere til sin virksomhet. På bakgrunn av dette ble derfor mange langrennsløpere rekruttert til motstandsarbeid. Derfor var nazistene veldig aktive da det gjaldt å oppspore dem som holdt på med illegal skiidrett. Fram til 1944 anså nazimyndighetene ”Jøssingidretten” som et ledd i ”idrettssabotasjen”, men høsten 1944 droppet de alle forsøk på å stanse denne idretten. Grunnen til det var at Norges Idrettsforbund hele tida påstod at idretten var frivillig og upolitisk, og i Norge stod hele befolkningen fritt til å drive idrett. Derfor prøvde nazistene i stedet å vinne innpass i idretten.

Det er utvilsomt at ”Jøssingidretten” bidro til å øke interessen for skisporten, spesielt på Østlandsområdet og bl.a. i Lensbygda.

I frigjøringsåret 1945 blomstret idrettsinteressen voldsomt i Norge. Den interesse og entusiasme for aktivitet som ble vist kan stå som et bilde på nasjonens glede over frigjøringen etter fem år med tysk okkupasjon. Spesielt fotball ble utrolig populært. Det var først da det ble fart på sakene i Lensbygda også.